Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader handler om ressursene eller kostnadene du bruker på å benytte deg av et marked, eller for eksempel kjøpe noe. Når man skal kjøpe noe går man mentalt gjennom en rekke spørsmål og tar stilling til og beregner de ulike transaksjonskostnadene. En kjøpssituasjon kan for eksempel utarte seg med disse spørsmålene:

Hva finnes?
Hva gjør de?
Hva koster det?
Hvordan kan jeg bestemme meg?
Fikk jeg det jeg bestilte?
og eventuellt hvordan kan jeg få tilbake pengene?

Ved disse spørsmålene ligger det ulike kostnader. Henholdsvis i samme rekkefølge som spørsmålene, er kostnadene:
Søkekostnad
Informasjonskostnad
Forhandlingskostnad
Beslutningskostnad/vurderingskostnad
Evalueringskostnad
Tvangskostnad

Hvis vi starter med det første punktet om hva som finnes, og søkekostnad vil kostnaden som oftest være tid. Du bruker din tid på å søke på nett og finne ut om de ulike mulighetene. Dette viser til at transaksjonskostnader ikke alltid handler om penger, men også andre ressurser, som tid.

Nettverkseffekten og increasing returns

Nettverkseffekten og increasing returns handler om hvordan en gode eller tjeneste fungerer bedre når det er flere medlemmer. Markedsandelen til til tjenesten eller goden blir større jo flere medlemmer eller brukere det finnes. Et veldig typisk eksempel på dette er salgstjenesten finn, som Krokan også nevner i sitt blogginnlegg om temaet. Finn er en plattform som er avhengig av at det er medlemmer som bruker nettsiden. Jo flere brukere som kjøper og selger på finn, jo bedre fungerer siden. Om det var for få brukere ville ikke handelen gått like bra. I dag, med sine 6,3 millioner ukentlige brukere, vil du høyst sannsynligvis finne det du leter etter om du gjør et søk. Med færre brukere ville ikke sannsynligheten vært like stor.

Et annet eksempel på en plattform som tjener på å ha mange brukere er Instagram. Dette forklares enkelt av at om det ikke hadde vært nok brukere hadde det ikke vært nok innhold for oss å se på, og dermed ville ikke flere laget seg bruker. Dermed er det en slags ond sirkel, med at mange brukere gir flere brukere, mens få brukere gir enda færre. Dette fenomenet forklarer Krokan med noe som heter “matteuseffekten“. Enkelt forklart handler det om at de som har det godt, får det bedre, og de som har det ille, får det verre. Heldigvis for Instagram ble de nok brukere til at det fungerer godt, men det kunne også gått andre veien og blitt en flopp.

Problemer og fordeler med nettverkseffekten og increasing returns

For de selskapene som opplever nettverkseffekten er dette selvfølgelig en fordel, men for resten av samfunnet kan det være problematisk. Det som kan trekkes frem på den negative siden er hvordan disse sidene får en slags monopol i samfunnet, selv om de ikke lovlig sett er et monopol. Hvis vi igjen tenker på finn, er det få andre steder som kan regnes å være på det samme nivået som finn når det gjelder kjøp av brukte ting på nett. Det vil være vanskeligere for nye aktører å komme på markedet, fordi finn allerede er så bra som det er og har så mange brukere. Det samme gjelder Facebook.

Det positive fra brukernes perspektiv vil igjen være det faktum at det er så mange brukere som det er. Dette vil føre til at plattformene og nettsidene fungerer enda bedre. For eksempel kan man enkelt finne og holde kontakten med omtrent hvem som helst over Facebook, fordi “alle” har en bruker.

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Transaksjonskostnad
https://no.wikipedia.org/wiki/Nettverkseffekt
http://www.krokan.com/arne/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/
https://hjemmehos.finn.no/hc/no/articles/211817929-Fakta-om-oss
https://no.wikipedia.org/wiki/Matteuseffekten

Categories: Økonomi

1 Comment

Marius Vestlien · January 21, 2020 at 11:41 am

Informativt, kort og godt! Bra skrevet!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *